1. Bakgrunn
Få arbeidstakere er så utsatt som fotballtrenere. En undersøkelse gjennomført av RunRepeat i 2021 viste at trenere for klubber i de fem største ligaene i Europa i gjennomsnitt varer mellom 35 og 69 kamper før de byttes ut. Den samme undersøkelsen viste at mindre enn ti prosent av fotballtrenerne og lederne slutter ved kontraktsperiodens utløp, mens resten enten blir sagt opp, avslutter kontrakten for en annen trenerjobb eller kommer til enighet med klubben om å avslutte kontrakten. En fotballtreners rettslige stilling har i stor grad blitt regulert av nasjonal lovgivning frem til FIFA endret regelverket i 2021.
I en uttalelse publisert 19. november 2020 kunngjorde FIFA at FIFA-rådet er innstilt på å godkjenne to sett med reformer som tar sikte på å styrke stillingen til fotballtrenere og kvinnelige fotballspillere. Når det gjelder de foreslåtte endringene i bestemmelsene om fotballtreneres posisjon sa FIFA-president Gianni Infantino at "coaches play a vital role in the game, but historically they have been left outside the football regulatory framework. We needed to plug this gap and recognise the key role they have.”
De foreslåtte endringene ble senere godtatt av FIFA Football Stakeholders Committee (FSC) og implementert i 2021-versjonen av FIFAs overgangsreglement, Regulations on the Status and Transfer of Players (RSTP).
2. Oppsigelse av fotballtrenere før FIFAs endringer
2.1 Forholdet til arbeidsmiljøloven
2.1.1 Arbeidstakerbegrepet og midlertidig ansettelse
Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 1-8 er at enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste skal anses som arbeidstaker, uavhengig av om utførelsen av arbeid er fast eller midlertidig. I dette ligger det at som et utgangspunkt vil en trener som mottar lønn anses som en arbeidstaker, selv om det kan finnes noen unntak.
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ansettes fast, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Det finnes flere unntak som gir adgang til midlertidig ansettelse, og ett av dem gjelder "idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten", jf. første ledd bokstav e). I forarbeidene ble det fremhevet at det i idretten var et særlig behov for å kunne bruke tidsbegrensede tilsettinger, som følge av et særlig krav til fornyelse og kreativitet.
2.2.2 Selvstendig oppdragstaker
Enkelte klubber og trenere inngår avtaler der treneren oppretter et selskap, og leier seg ut til klubben som en selvstendig oppdragstaker. Det er allikevel mulig at et slikt forhold omfattes av arbeidsmiljøloven da det er de underliggende reelle forhold som er avgjørende ved bedømmelsen av avtaleforholdets karakter. Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 1-8 er som nevnt at enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste skal anses som arbeidstaker. Lovverket åpner derimot for andre tilknytningsformer, f.eks. selvstendige oppdragstakere. Hvorvidt det er snakk om en arbeidstaker, til forskjell fra en oppdragstaker, vil måtte vurderes konkret. Etter arbeidsmiljølovens forarbeider, rettspraksis og juridisk teori vil følgende momenter være sentrale i vurderingen av om tilknytningsforholdet må anses som arbeidstaker- eller oppdragstakerforhold:
- Om vedkommende har en plikt til å utføre oppgavene personlig eller om arbeidsoppgavene helt eller delvis kan settes bort til andre personer
- Hvor stabilt tilknytningsforholdet mellom partene er
- Om vedkommende har risikoen for at arbeidet fører til et resultat
- Vederlag eller annen form for honorar eller lønn
- Hvorvidt vedkommende kan påta seg arbeidsoppgaver eller betalte oppdrag hos andre enn hos arbeidsgiver/oppdragsgiver, mens avtaleforholdet varer
- Om arbeidsgiver eller arbeidstaker har risikoen for arbeidsresultatet
- Om vedkommende er underlagt arbeidsgivers tilsyns- og instruksjonsmyndighet
2.2.3 Adgangen til å forhåndsavtale betingelser for opphør av arbeidsavtalen
Spesielt i toppfotballen skiftes trenere ut forholdsvis hyppig, og avtaler mellom klubber og trenere avsluttes ofte før utløpet av avtaleperioden. For å sikre forutsigbarhet for både klubb og trener kan det derfor være hensiktsmessig å forsøke å definere i kontrakten hva som vil gi grunnlag for oppsigelse og hva konsekvensene av en oppsigelse vil bli, typisk i form av en fratredelsesavtale. For klubbene er det viktig å være klar over er at trenerne er beskyttet av arbeidsmiljølovens § 1-9 som sier at loven kan «ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker». En forhåndsavtale om fratredelsesavtale vil begrense trenerens stillingsvern etter loven, og vil kun være bindende for klubben, ikke for treneren. Dette var temaet i en tvist mellom Rosenborg BK og Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun, etter at Rosenborg hadde sagt opp arbeidsforholdet og krevd at de kun skulle betale kompensasjon som forhåndsavtalt i trenerkontrakten.
I saken mellom Ingebrigtsen og RBK var en av problemstillingene om hovedtrener kunne anses som ”virksomhetens øverste leder”, jf. § 15-16 (2). Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler gjelder for samtlige arbeidstakere, inkludert virksomhetens øverste leder. Arbeidsmiljøloven § 15-16 (2) åpner likevel for at ”virksomhetens øverste leder” kan frasi seg oppsigelsesvernet i kapittel 15. Det fremgår av bestemmelsen at ”Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden.” I ordlyden ligger det at frasigelsen må være avtalt før oppsigelsen finner sted. Det stilles derimot ingen krav om at slike avtaler må være inngått ved ansettelse.
Spørsmålet i tvisten mellom Rosenborg og Ingebrigtsen/Hoftun var derfor om hovedtrener i en fotballklubb kunne anses som ”virksomhetens øverste leder”. Selv om tvisten mellom Rosenborg og Ingebrigtsen ble forlikt før retten fikk mulighet til å ta stiling til det, er det ganske åpenbart at fotballtrenere ikke kan frasi seg stillingsvernet ved forhåndsavtaler etter § 15-16 (2) ettersom de ikke anses som ”virksomhetens øverste leder”. Det er derimot ingenting som hindrer trener fra å frasi seg stillingsvernet etter opphør av arbeidsavtalen.
2.3. Forskjellige typer trenerkontrakter
Arbeidsmiljøloven tillater altså å ansette trenere midlertidig, og dette er det mest vanlige. For betalte trenere opererer man gjerne med tre forskjellige kategorier av trenerkontrakter:
· Midlertidig/tidsbestemt trenerkontrakt med oppsigelsesadgang
· Midlertidig/tidsbestemt uoppsigelig trenerkontrakt
· Fast trenerkontrakt med oppsigelsesadgang
2.3.1 Midlertidig/tidsbestemt trenerkontrakt med oppsigelsesadgang
En slik kontrakt benyttes primært ved midlertidige ansettelser av trenere der partene ønsker å ha muligheten for å gjensidig kunne si opp kontrakten i avtaleperioden. For klubben er det viktig å være klar over at ved oppsigelse av en slik kontrakt må klubben ha saklig grunn for å kunne si opp avtalen, mens treneren ikke trenger noen begrunnelse, men må arbeide ut oppsigelsestiden hvis ikke annet blir avtalt etter en eventuell oppsigelse har funnet sted.
2.3.2 Midlertidig/tidsbestemt uoppsigelig trenerkontrakt
En slik kontrakt ligner på de kontraktene som profesjonelle spillere inngår, der både klubben og spilleren/treneren er bundet til hverandre i kontraktsperioden, og det i utgangspunktet ikke er anledning til å si opp avtalen.
Selv om en slik avtale i utgangspunktet er uoppsigelig, er det vanlig å ta med en klausul om en såkalt sluttpakke. Det vil dessuten være anledning til å si opp avtalen dersom avtalemotparten i vesentlig grad misligholder sin del av avtalen, f.eks. dersom treneren i en lengre periode uteblir fra jobb uten gyldig grunn, eller dersom klubben ikke betaler lønn over en viss periode.
2.3.3 Fast trenerkontrakt med oppsigelsesadgang
En trenerkontrakt der treneren ansettes fast og oppsigelsesadgangen følger arbeidsmiljølovens bestemmelser kan være hensiktsmessig både i toppfotballen og i breddefotballen. En slik kontrakt i vil trolig i større grad enn midlertidige arbeidskontrakter skape bedre forutberegnelighet og grunnlag for et mer langsiktig samarbeidsforhold mellom trener og klubb. Ved en slik ansettelse kan klubben si opp avtalen dersom det er saklig grunn for å kunne si opp avtalen, mens treneren ikke trenger noen begrunnelse, men må arbeide ut oppsigelsestiden hvis ikke annet blir avtalt etter en eventuell oppsigelse har funnet sted.
2.3.4 Avtalens innhold
Uavhengig av hva slags type kontrakt som inngås mellom klubb og trener, er det viktig at en del sentrale forhold er regulert:
· Midlertidig eller fast ansettelse
· Oppsigelig eller uoppsigelig
· Forhåndsavtalt sluttpakke
· Lønnsregulering ved opp-/nedrykk
· Bonusavtaler
· Feriepenger av alle utbetalinger
· Hvorvidt klubben dekker sykepenger utover 6G
· Pensjon og forsikring
· Utgiftsgodtgjørelse
· Arbeidsinstruks og rapporteringslinjer
Når det gjelder arbeidsinstruksen er det viktig at denne er så presis som mulig. Det er også viktig at klubben følger opp eventuelle brudd på arbeidsinstruksen, eller dersom det er arbeidsoppgaver som ikke følges opp på en god nok måte.
3. FIFAs endringer og betydning for norsk fotball
3.1. Overordnet om FIFA’s nye bestemmelser om trenere
Fram til 2021 hadde FIFAs overgangsreglement, RSTP, ingen bestemmelser som regulerte forholdet mellom en fotballtrener og en fotballklubb. Mangelen på spesifikke regler som regulerte forholdet mellom en fotballtrener og en fotballklubb, medførte utfordringer for idrettsadvokater og rettslige organer til å fastslå hvilken gjeldende lov som skulle gjelde for tvisten mellom trener og klubb, og forutse resultatet av en slik tvist.
I 2021-versjonen av RSTP defineres en trener (fritt oversatt) som "en person ansatt i et fotballspesifikk yrke av en profesjonell klubb eller forbund der arbeidsoppgavene består av ett eller flere av følgende: trening og coaching av spillere, valg av spillere til kamper og konkurranser, tar taktiske valg under kamper og konkurranser; og / eller ansettelse krever innehaver av en trenerlisens i samsvar med en nasjonale eller kontinentale lisensbestemmelser».
Fra og med 2021 er kontrakter for profesjonelle fotballtrenere regulert i RSTP vedlegg 8. Vedlegget har bestemmelser om kontraktsforhold mellom en trener og en klubb eller nasjonalt forbund. Bestemmelsene i vedlegget regulerer ikke som sådan kontraktsforholdet mellom en trener og klubben eller forbundet treneren er ansatt i. Imidlertid legger bestemmelsene i vedlegget opp til at de nasjonale forbundene i sine regelverk er forpliktet til å implementere bestemmelser som sikrer stabilitet i kontraktsforholdet mellom trenere og klubber eller forbund, der det tas hensyn til nasjonal lovgivning og tariffavtaler. Bestemmelsen har en lik ordlyd som tilsvarende bestemmelse som regulerer forholdet mellom fotballspillere og klubber.
Det er verdt å merke seg at Norges Fotballforbund per i dag ikke har implementert endringene i RSTP i sine reglementer, og at heller ikke Fotballtrenerforeningens standardkontrakter (revidert mai 2022) tar høyde for endringene i RSTP.
3.2. FIFAs bestemmelser om oppsigelse av en fotballtreners kontrakt
3.2.1 Overordnet om oppsigelse av en fotballtreners kontrakt
En fotballtreners kontrakt kan avsluttes ved enighet, og i et slikt tilfelle vil partene normalt enes om at treneren skal kompenseres økonomisk. Størrelsen på den økonomiske kompensasjonen vil avhenge av en rekke faktorer, men den gjenværende tiden av kontrakten vil normalt være en viktig faktor.
Oppsigelsesbestemmelsene i RSTP vedlegg 8 er et viktig tiltak fra FIFA som tar sikte på å sikre stabilitet og balanse i kontraktsforholdet mellom treneren og klubben eller forbundet. Oppsigelsesbestemmelsene i vedlegg 8 er, med noen mindre unntak, lik oppsigelsesbestemmelsene for spillere, regulert i RSTP art. 13-18.
Et klart utgangspunkt for bestemmelsene om oppsigelse, vedlegg 8 art. 3, er at kontrakten må respekteres, en bestemmelse som er basert på RSTP art. 13. I følge RSTP vedlegg 8 art. 4, kan en kontrakt kun sies opp dersom det foreligger berettiget årsak (just cause), noe som samsvarer med bestemmelsene om oppsigelse av en fotballspillers kontrakt, regulert i RSTP art. 14. Hvorvidt det er berettiget årsak, må vurderes fra sak til sak.
3.2.2 Nærmere om berettiget årsak/just cause
Når man vurderer om en klubb eller en trener vil ha rett til å si opp kontrakten, er det naturlig å se på hvordan tilsvarende saker blir vurdert i forholdet mellom fotballspillere og klubber. Omfattende praksis fra FIFA’s Dispute Resolution Chamber (DRC) og Court of Arbitration for Sport (CAS) viser hva som er skal til for at en fotballspiller eller en fotballklubb skal kunne si opp kontrakten med berettiget årsak/just cause. Denne praksisen vil være relevant når en vurderer om det er grunnlag for å si opp en fotballtreners kontrakt.
Hvorvidt det foreligger berettiget årsak/just cause, må avgjøres konkret. Ethvert brudd på kontraktsforpliktelsene gir ikke motparten rett til oppsigelse. Selv om fotballklubben eller fotballtreneren ikke oppfyller de kontraktsmessige forpliktelsene, vil dette ikke nødvendigvis gi den andre parten rett til å si opp kontrakten. Praksis fra FIFA og CAS viser at et kontraktsbrudd enten må være vesentlig, vedvare over en viss tid eller kumuleres med andre kontraktsbrudd for at det skal kunne danne grunnlag for oppsigelse[2].
Historisk sett har RSTP gitt lite veiledning med hensyn til hva som skal betraktes som berettiget årsak/just cause. I juni 2018 endret imidlertid FIFA RSTP art. 14, med sikte på å spesifisere når berettiget årsak oppstår, ved legge til et annet ledd i art. 14, og definere at misbrukende oppførsel gir rett til oppsigelse:
“Any abusive conduct of a party aiming at forcing the counterparty to terminate or change the terms of the contract shall entitle the counterparty (a player or a club) to terminate the contract with just cause.”.
Den nye bestemmelsen var i tråd med praksis fra CAS, f.eks. CAS 2015/A/4286, Plaku v Wroclawski Klub og CAS 2017/A/5465 Békéscsaba 1912 Futball v. George Koroudjiev der CAS konkluderte med at spillerne hadde rett til å si opp kontraktene etter at klubbene hadde degradert spillerne fra førstelaget, slik at spillerne måtte spille kamper og trene med lavere rangerte lag i klubben. Disse sakene kan være relevante i en vurdering av om det foreligger grunnlag for oppsigelse mellom en trener og en klubb, f.eks. hvis treneren blir degradert til å være en trener for andre lag enn førstelaget, eller får andre oppgaver enn fastsatt i kontrakten.
RSTPs bestemmelser om berettiget årsak/just cause som krav til ensidig oppsigelse er basert på sveitsisk lov, Code of Obligations art. 337. I henhold til denne bestemmelsen kan oppsigelse på grunn av berettiget årsak/just cause bare skje når en av partene ikke oppfyller sine kontraktsforpliktelser. Med andre ord vil ikke klubben ha mulighet til ensidig å si opp fotballtrenerens kontrakt på grunn av klubbens økonomiske problemer. En slik tilnærming er bekreftet av CAS i mange tilfeller, for eksempel CAS 2016 / A / 4482 der panelet uttalte:
“Administrational and financial difficulties within the Club cannot be invoked as an excuse for non-payment of a player. It is for the Club to find a way around these difficulties or to bring this forward to the player in an attempt to arrive at a compromise”.
3.3. Beregning av kompensasjon
Hvis en kontrakt ensidig er sagt opp av en av partene uten at det foreligger berettiget årsak/just cause, samt hvis en part ensidig sier opp kontrakten der det foreligger berettiget årsak, vil parten som har brutt sine forpliktelser være erstatningsansvarlig i henhold til RSTP vedlegg 8 art. 6. Det er verdt å merke seg at artikkelen gjelder når en fotballklubb eller en fotballtrener har sagt opp en kontrakt med berettiget årsak/just cause, selv om ordlyden i bestemmelsen tydelig antyder at den bare regulerer konsekvensene av en oppsigelse uten berettiget årsak/just cause.
RSTP vedlegg 8 art. 6 er basert på den nye formuleringen av RSTP art. 17, som ble endret i 2018. Artikkelen spesifiserer metoden for beregning av erstatning etter en ensidig oppsigelse. I korthet har en trener krav på kompensasjon som tilsvarer trenerens økonomiske tap som et resultat av oppsigelsen. Hvis treneren ikke har signert en ny kontrakt etter oppsigelsen, skal kompensasjonen være lik den gjenværende verdien av kontrakten. Hvis treneren imidlertid har signert en ny kontrakt, bør verdien av den nye kontrakten trekkes fra, slik at treneren får en redusert kompensasjon. I tillegg til den reduserte kompensasjonen vil treneren uansett ha krav på ytterligere kompensasjon, tilsvarende tre måneders lønn. Videre kan treneren, dersom klubben har opptrådt særlig klanderverdig, ha rett til ytterligere tre måneders kompensasjon.
Hvis treneren har sagt opp kontrakten uten berettiget årsak, eller hvis klubben har sagt opp kontrakten med berettiget årsak, vil klubben ha krav på kompensasjon. I en slik situasjon skal kompensasjonen beregnes på grunnlag av klubbens økonomiske tap, med tanke på "gjenværende godtgjørelse og andre fordeler som treneren har under den for tidlig avsluttede kontrakten" og utgifter som den tidligere klubben har pådratt seg.
4. Tvisteløsning
Allerede før implementeringen av vedlegg 8 i RSTP i januar 2021, var FIFA Players 'Status Committee (PSC) kompetent til å avgjøre arbeidsrelaterte tvister mellom en klubb eller en forbund og en trener av en internasjonal dimensjon. Disse bestemmelsene er ikke endret, og en tvist mellom en klubb eller forbund og en trener kan fortsatt avgjøres av PSC hvis tvisten har en internasjonal dimensjon, dvs. der treneren ikke er statsborger i det landet han jobber. I henhold til FIFAs vedtekter art. 63, er CAS anerkjent som et klageorgan for avgjørelser tatt av FIFAs rettsorganer, noe som betyr at avgjørelser fra PSC kan påklages til CAS.
5. Oppsummeing
Med de nye bestemmelsene i FIFA RSTP vil fotballtrenere gis bedre beskyttelse, ettersom det nye regelverket tar sikte på å sikre stabilitet i kontraktsforholdet mellom klubb/forbund og trener, i likhet med tilsvarende bestemmelser for fotballspillere. Endringene gjør at fotballtrenere gis et minimumsregelverk som tydeliggjør ansettelsesforholdet til deres klubber og nasjonale forbund, og sikrer at fotballtrenere og deres arbeidsgivere har mulighet til å få avgjort tvister av FIFA’s organer og Court of Arbitration for Sport (CAS). Før fotballtrenere i norske klubber kan beskyttes av FIFAs bestemmelser må dog disse implementeres i NFFs reglementer og i trenerkontraktene.
