top of page
Post: Blog2_Post
  • Forfatterens bildeEspen Auberg

Mekling som tvisteløsning

Oppdatert: 30. aug. 2022

Innledning

Denne artikkelen er skrevet av Espen Auberg som er sertifisert mekler gjennom Advokatforeningen, i tillegg til å være advokat og voldgiftsdommer.


Tradisjonelt vil fastlåste tvister løses gjennom ordinære domstoler, der løsningen utelukkende baseres på en dommers vurdering av jussen sett opp mot sakens faktiske forhold. Ved en slik løsning av en tvist vil en av partene fremstå som en vinner, og den andre parten som en taper. For alle parter, også for den parten som vinner, vil en prosess gjennom domstolene være krevende og kostbar. I tillegg til kostnader til egne advokater vil partene normalt bruke mye tid og ressurser på å forberede og gjennomføre en sak for domstolene. Videre vil en tvist for domstolene kunne være ødeleggende for partenes fremtidige samarbeid.


Et rimeligere, raskere og mindre risikofylt alternativ til domstolsbehandling er utenrettslig mekling. Et rimeligere, raskere og mindre risikofylt alternativ til domstolsbehandling er utenrettslig mekling. Meklingssenteret anslår at mekling koster omtrent en tredjedel av en runde i tingretten, da det involverer færre profesjonelle parter som i snitt bruker mindre tid og ressurser. Gjennom utenrettslig mekling vil en kunne oppnå gode løsninger også i saker som involverer flere parter og har høy kompleksitet, uten å måtte gå veien om rettssystemet. Løsningsrettet utenrettslig mekling tillater partene å ta hensyn til fortsatte fremtidige relasjoner og samarbeid, økonomiske hensyn, hva som synes rettferdig eller moralsk riktig, og løsninger som tilfredsstiller underliggende hensyn eller behov.


Løsningsorientert tvisteløsning

I motsetning til en prosess for domstolene vil en utenrettslig mekling ha søkelys på å få løst tvisten på en måte som er hensiktsmessig for alle de involverte partene. I en domstolsprosess vil advokatene typisk fokusere på hva som har skjedd og ut fra det argumentere for at ens egen klient hadde rett. En mekler vil derimot fokusere på en løsning som partene er tjent med i fremtiden der løsningen av tvisten søker å bygge på dekke partenes behov.


I tvister der partene er representert ved advokater vil partene kunne miste noe av kontrollen over prosessen da dialogen mellom partene hovedsakelig går gjennom advokatene. I en utenrettslig mekling vil mekleren ikke representere noen av partene, og dialogen skjer direkte mellom mekleren og partene, slik at partene i større grad har kontroll over prosessen.


Hvilke saker er egnet for utenrettslig mekling?

I utgangspunktet vil utenrettslig mekling være en gunstig måte å løse tvister på i alle saker der partene har et ønske om å være med å bestemme utfallet av tvisten. Spesielt vil utenrettslig mekling være gunstig i tvister der de involverte partene vil ha nytte av å ha en relasjon også etter at tvisten er løst, f.eks. i idrettsrelaterte tvister. Mange tvister involverer forretningspartnere eller parter som har et kunde- eller leverandørforhold og parter som har et arbeidsforhold. Videre vil tvister der kravet er forholdsvis beskjedent sett i forhold til kostnader ved en domstolsbehandling være egnet for mekling. Et godt eksempel på dette er tvister som følge av kjøp av eiendom, der en domstolsbehandling vil kunne medføre at de samlede advokatkostnadene overstiger tvistesummen.


Utenrettslig mekling er også et godt og raskere alternativ til Forliksrådet. Etter tvisteloven skal alle saker med verdi på under 200 000 kroner, og alle saker der minst én av partene ikke er representert ved advokat, i utgangspunktet innom Forliksrådet før en den kan behandles av domstolene. Tvisteloven gir derimot partene mulighet til å avtale utenrettslig mekling i stedet, slik at partene slipper forliksrådsbehandling. Dersom partene ikke blir enige så vil meklingen sikre en raskere prosess enn forliksrådsbehandling, og samtidig bidra til at partene får mulighet til å høre motpartens synspunkter og argumenter, og på den måten sikre at en får et bedre grunnlag for å vurdere saken, og hvorvidt det vil være hensiktsmessig å ta saken videre til domstolene.


I mange avtaler som ender med tvist er det inntatt klausuler som innebærer at partene har forpliktet seg til å forsøke å forhandle før konflikten avgjøres ved voldgift eller annen domstolsbehandling. I disse tilfellene vil utenrettslig mekling oppfylle avtalens krav om forhandling.


Hvem er mekler?

Etter tvisteloven § 7-2 stilles det krav til at mekler skal være upartisk og uavhengig av partene, samt at mekler må være kvalifisert for vervet. En sertifisert mekler er en person som har spesialistkompetanse på tvisteløsning og som har gjennomgått et utdanningsløp i regi av Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter. En oversikt over alle sertifiserte meklere finnes på mekling.no.


I noen tilfeller kan det være en fordel om mekleren er spesialist på feltet saken omhandler, f.eks. at en mekler med spesialkompetanse innen entrepriserett mekler i en entrepriserettslig tvist. Allikevel vil det ikke være jussen som står i fokus i en mekling, og meklerens evner som problemløser vil normalt være viktigere enn meklerens juridiske kompetanse. Dersom partene har behov for ekspertvurderinger kan de be en nøytral ekspert om dette, noe som også kan bidra å sikre partenes tillit til mekleren.


Hvordan foregår meklingsprosessen?

Prosessen med en mekling starter ved at én eller begge partene tar kontakt med mekleren med henblikk på å beramme en mekling. Mekleren vil gi partene informasjon i forkant av selve meklingsmøtet, og veilede partene gjennom meklingsprosessen. Partene blir også informert om meklerens rolle i prosessen og får en avtale om mekling til gjennomlesning og signering. I avtalen fremkommer bl.a. at mekling er frivillig, og at partene på ethvert tidspunkt kan trekke seg fra meklingen. Meklerens habilitet vil avklares, og partenes taushetsplikt med hensyn til det som fremkommer i forbindelse med meklingen. Når avtalen er signert, kan prosessen iverksettes. Det vil normalt avtales et planmøte hvor partene sammen med mekleren blir enige om praktiske forhold, herunder tid og sted for meklingen.


Meklingsmøtet foregår tradisjonelt sett fysisk, enten i meklerens møtelokaler eller andre egnede lokaler. Etter Covid-19 pandemien har det blitt vanlig å gjennomføre mekling digitalt, og det finnes flere digitale løsninger som er godt egnet for mekling.


Partene kan velge om de vil delta i meklingen med advokat, og dette avklares normalt forut for meklingen da det kan skape ubalanse dersom kun én av partene stiller med advokat. Dersom advokater deltar i mekling er det uansett viktig å være klar over at advokatens rolle i mekling skiller seg fra advokatens rolle i en prosess for domstolene. Mens en advokat under en rettslig behandling vil fokusere på å legge frem bevis og argumenter som skal overbevise dommeren om at advokatens klient skal vinne frem, vil fokuset i en mekling være på partenes interesser, ikke på jussen. Advokater som er bevisste på sin rolle i en mekling vil ofte kunne bidra til å øke muligheten til å komme frem til gode løsninger.


Meklingen vil normalt starte med et fellesmøte der mekleren og begge parter er tilstede. I et fellesmøte vil en gå gjennom de faktiske sidene av saken, og gjerne avdekke hvilke interesser partene har i saken. Deretter vil en vanligvis fortsette med særmøter, som innebærer at mekleren vil snakke med partene enkeltvis. I slike særmøter er det viktig at partene meddeler mekleren alle sider av tvisten, også interesser og synspunkter som parten ikke ønsker å meddele motparten. Hensikten er at partene i slike særmøter ofte lettere vil kunne gi informasjon til mekleren om hvilke interesser de har i saken, og gi uttrykk for hvordan de ønsker at tvisten skal løses. Mekleren er underlagt taushetsplikt og vil kun meddele motparten det parten tillater meddelt.


Når mekleren har fått avdekket sakens faktiske sider og avdekket partenes relativt sterke og svake sider og interesser kan mekleren begynne sitt arbeid med å presentere og prioritere løsningsforslag sammen med partene. I denne prosessen står meklerens egenskaper som problemløser svært sentralt. Dersom partene kommer frem til enighet eller delvis enighet, bidrar mekleren til å utforme en avtale.

Dersom meklingen ikke fører frem, vil meklingen allikevel kunne være nyttig for at partene. Gjennom meklingen får partene innsikt i motpartens synspunkter og ståsted, noe som kan bidra til at partene kommer til enighet på et senere tidspunkt. Meklingen kan også bidra til at partene får et bedre beslutningsgrunnlag med hensyn til hva de ønsker å gjøre videre, f.eks. om partene ønsker å ta saken videre til domstolene.


I august 2022 holdt Espen Auberg en presentasjon om utenrettslig mekling i idretten, på et webinar arrangert av Accords International. Webinaret kan ses her:


Comments


logo.png
bottom of page