Av advokat, mekler og voldgiftsdommer Espen Auberg. ea@novalaw.no
Hva er tvisteløsning?
I korthet vil det foreligge en tvist dersom det har oppstått uenighet mellom to eller flere parter som de ikke klarer å løse. Tvisteløsning er prosessen med å løse en tvist, typisk ved at minst én av partenes behov og interesser er ivaretatt når tvisteløsningsprosessen avsluttes. Tradisjonelt har begrepet tvisteløsning nærmest vært ensbetydende med løsning av tvister ved bruk av domstoler. Imidlertid foreligger det i dag flere alternative tvisteløsningsmekanismer som ikke involverer domstolene, og en stor andel tvister løses uten at domstolene involveres.
De tre hovedformene for tvisteløsning
Overordnet
I de fleste saker er det tre former for tvisteløsning som vil være aktuelle; mekling, rettssak og voldgift. Andre tvisteløsningsmetoder kan i noen tilfeller være aktuelle, f.eks. tvisteløsning gjennom klagenemnder sin har spesiell kompetanse på sitt fagområde. Ved en vurdering av hva som er den beste formen for tvisteløsning i en konkret sak, er det viktig å være klar over at dersom tvisten har sitt utspring i en kontrakt vil mange kontrakter ha bestemmelser som angir hvordan tvister skal håndteres, såkalte tvisteløsningsklausuler. Slike klausuler kan innebære at partene har forpliktet seg til å forsøke å forhandle før konflikten avgjøres ved voldgift eller annen domstolsbehandling.
Tvisteløsning og mekling
Mekling er en noe undervurdert form for tvisteløsning og kan foregå både utenrettslig, ved at partene oppnevner en uavhengig tredjepart til å bidra til å løse tvisten, eller ved rettsmekling der partene, etter at det er tatt ut søksmål for domstolene, blir enige om at en dommer skal mekle i saken. Meklingsprosessen er forholdsvis lik uavhengig av om det er en utenrettslig mekling eller en rettsmekling.
I en utenrettslig mekling vil mekleren være en nøytral tredjepart, typisk en advokat som er sertifisert som mekler av Advokatforeningen. Ved mekling som tvisteløsning har mekleren som et overordnet mandat å bistå med å legge til rette for at partene skal kunne løse tvisten på egen hånd. Dialogen skjer direkte mellom mekleren og partene, slik at partene i større grad har kontroll over prosessen.
Det er flere fordeler ved å bruke mekling som tvisteløsning. Gjennom mekling vil en kunne oppnå løsninger som er gode for alle involverte parter uten å måtte gå veien om rettssystemet. Mekling tillater partene å ta hensyn til fortsatte fremtidige relasjoner og samarbeid, økonomiske hensyn, hva som synes rettferdig eller moralsk riktig, og løsninger som tilfredsstiller underliggende hensyn eller behov.
I utgangspunktet stilles det ikke andre krav til mekleren enn at mekleren skal være upartisk og uavhengig av partene og kvalifisert for vervet. I praksis benyttes hovedsakelig sertifiserte meklere i tvisteløsning. En sertifisert mekler er en person som har spesialistkompetanse på tvisteløsning og som har gjennomgått et utdanningsløp i regi av Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter. En oversikt over alle sertifiserte meklere finnes på mekling.no.
For nærmere om mekling, les denne artikkelen.
Tvisteløsning og rettssaker
I de fleste tvister som ikke lar seg løse gjennom forhandlinger eller mekling vil neste steg være å få behandlet saken gjennom de alminnelige domstolene, med mindre forliksrådet er kompetent til å behandle saken. I mindre tvister og i saker der begge parter ikke er representert ved advokat skal saken først sendes til forliksrådet eller til mekling, mens i tvister der tvistesummen er på minst 200 000 kroner og begge parter er representert ved advokat er det domstolene som er riktig instans. Tvisteløsning for domstolene starter ved at én av de involverte partene, typisk den som mener å ha et krav, sender en andre parten et varsel om rettslige skritt. Dersom partene fortsatt ikke kommer til enighet sender kravstilleren, i denne prosessen kalt saksøker, en stevning til den tingretten som saken hører inn under. Tingretten sender deretter et brev til den saksøkte med svarfrist, normalt tre uker. Etter at saksøkte har kommet med tilsvar, legger retten i samarbeid med partenes advokater en plan for videre fremdrift. Saken vil deretter gå videre til hovedforhandling, der partene og deres advokater møter sammen med en dommer. Partene får anledning til å redegjøre for hvilke rettsregler og bevis som påberopes før partene og vitnene får anledning til å forklare seg. Advokatene får til slutt ordet til en prosedyre der de oppsummerer saken og argumenterer for hvordan sakens faktiske sider bør forstås og hvilken løsning retten bør komme til. Dommeren erklærer så forhandlingen avsluttet og saken tas opp til doms.
En dom fra tingretten skal som hovedregel avsies innen to uker etter avsluttet hovedforhandling, selv om det i praksis er vanlig at denne fristen oversittes. En dom avsagt i tingretten kan normalt ankes til lagmannsretten, der den som regel behandles en av tre fagdommere. Hovedforhandlingen foregår stort sett på samme måte som i tingretten. Lagmannsrettens dom kan i utgangspunktet ankes til Høyesterett, men det er kun et fåtall av ankene fra lagmannsretten som slipper inn i Høyesterett for behandling.
Tvisteløsning og voldgift
Voldgift er en privat domstol der reglene for hvordan prosessen skal gjennomføres i stor grad bestemmes av de involverte partene. En betingelse for at voldgift skal kunne benyttes ved tvisteløsning er at dette følger av en avtale mellom partene, enten i en kontrakt inngått før en tvist har oppstått eller ved en voldgiftsavtale inngått etter at en tvist har oppstått. Voldgiftsdomstolen settes normalt med enten én eller tre dommere, der partene har anledning til å bestemme hvem som skal være voldgiftsdommer. Behandling av en tvist for en voldgiftsdomstol foregår i hovedtrekk på samme måte som en rettssak for alminnelige domstoler, der partene gjennom sine advokater først innleder med å gå gjennom sakens faktiske sider, før partene og eventuelle vitner avhøres. Etter advokatenes prosedyrer vil voldgiftsdommerne starte arbeidet med å skrive en dom, som har samme rettsvirkning som en dom fra de alminnelige domstolene.
Voldgift benyttes først og fremst i tvisteløsning ved tvister mellom virksomheter, selv om privatpersoner også kan være parter i voldgift. For det involverte partene kan det være flere fordeler at en tvist løses gjennom voldgift fremfor alminnelig domstolsbehandling. For det første vil partene i en voldgiftssak selv kunne være med i utvelgelsen av voldgiftsdommerne, typisk personer med spesifikk kompetanse på området det er en tvist om. Videre vil saksgangen i voldgift normalt være raskere enn alminnelig domstolsbehandling. For parter som ikke ønsker publisitet om tvisten vil det også være en fordel at en voldgiftssak normalt avgjøres for lukkede dører, og at dommen ikke vil offentliggjøres.
Voldgift som tvisteløsning kan enten være institusjonell, ved at partene i voldgiftsavtalen eller underveis i prosessen avtaler at prosessen skal gjennomføres etter et spesifikt voldgiftsinstitutts vedtekter, eller opprettes ad hoc, der de involverte partene oppnevner voldgiftsretten og selv styrer prosessen.
De ulike fasene i tvisteløsning
Tvisteløsning er ofte en prosess med flere faser som kan starte med at det fremsettes krav og svar på krav, for deretter å fortsette med forhandlinger, eventuelt gjennom mekling. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet vil tvisteløsningsprosessen kunne fortsette med rettssak eller voldgift. De forskjellige fasene i tvisteløsningen gjør at partene helt naturlig kan begynne med rimeligere, mindre formelle prosedyrer før de tar stilling til om de vil løse tvisten gjennom prosesser som krever mer penger og tid.
Det er viktig å kunne innse når en tvisteløsningsfase ikke fungerer. I en tvisteløsningsfase der partene selv har fremsatt krav og svar på krav vil ofte saken stoppe opp som følge av at partene i stor grad ser saken fra sitt eget perspektiv, og i liten grad ta innover seg hvordan saken oppleves for den andre parten. I slike tilfeller vil en advokat kunne bidra til fremdrift ved å luke ut mindre relevante sider ved saken og fokusere på hvilke rettigheter partene har. Dersom en part engasjerer en advokat vil dette også kunne bidra til at den andre parten innser at dersom saken ikke løses gjennom enighet, er det en reell mulighet for at saken vil løses i rettssystemet, noe som vil kunne innebære en økonomisk risiko.
Oppsummering
Effektiv tvisteløsning forutsetter at parten og advokaten i fellesskap får oversikt over sakens faktiske og rettslige side. I en slik prosess vil en kunne vurdere prosessrisikoen (sannsynlig utfall ved en eventuell prosess for domstolene) og legge en hensiktsmessig strategi for hvordan tvisten bør løses. De aller fleste tvister blir løst uten at domstolene involveres.
Comments