• Espen Auberg

Selgere frifunnet i lagmannsretten etter funn av skjeggkre

Noen måneder etter at en overtagelse av en leilighet i Oslo, oppdaget kjøper flere tilfeller av skjeggkre.

Boligen ble solgt ”som den er”, noe som begrenser selgers ansvar etter avhendingsloven. For at eiendommen skal ha en kjøpsrettslig mangel når en bolig er solgt som den er, må den enten være i vesentlig dårligere stand enn det kjøper kunne regne med, eller selger må ha misligholdt sin opplysningsplikt, ved at selger har gitt uriktige opplysninger eller kjøper ikke har fått opplysninger om forhold ved eiendommen som selger kjente eller måtte kjenne til. Det er videre et vilkår at det må det antas at de det har virket inn på avtalen at opplysningene ikke ble gitt.

I denne saken konkluderte lagmannsretten med at det ikke forelå mangel da selgerne ikke var kjent med at det var forekomster av skjeggkre og noen enkeltstående observasjoner av noe selgerne trodde var sølvkre, medførte ikke opplysningsplikt. Lagmannsretten konkluderte videre med at leiligheten heller ikke var i vesentlig dårligere stand enn man måtte forventet. Avgjørelsen fra lagmannsretten markerer et skifte i domstolenes syn på skjeggkre som mangel ved kjøp av eiendom, noe retten begrunner med at det de siste årene har blitt utviklet bedre metoder for å bekjempe skjeggkre. Om dette skriver retten:

«Når det gjelder det kvalitative elementet, antar lagmannsretten ellers at det har skjedd en utvikling i synet på skjeggkre. Omkring 2017 og 2018 var det et stort fokus på skjeggkre i offentligheten, og det var en rekke oppslag om problemet i ulike medier. Man hadde på det tidspunktet ikke funnet frem til effektive bekjempingsmetoder, slik at det var vanskelig å bli kvitt skjeggkreene og dermed utbedre mangelen. Lagmannsretten tviler ikke på at påvisning av skjeggkre da kunne ha en betydelig negativ kvalitativ betydning. Når det nå foreligger effektive bekjempelsesmåter for å bringe skjeggkrebestanden ned på akseptable nivåer, mener imidlertid lagmannsretten at situasjonen er annerledes. I vår sak er sanering gjennomført basert på Folkehelseinstituttets anbefalte metode. Kostnaden er dekket av husforsikringen. Det er ingenting som tyder på at saneringen ikke har vært effektiv. Lagmannsretten mener dermed at vesentlighetskravet i avhendingslova § 3-9 ikke er oppfylt.»

Siste innlegg

Se alle
 
  • LinkedIn

Espen Auberg
Sognsveien 75 J
0840 Oslo

espen@easportslaw.com

©2021 Jus24