• Espen Auberg

Straff og sanksjon ved brudd på idrettens og fotballens regelverk

Innledning:

Nasjonalt og internasjonalt er idretten gitt en stor grad av autonomi, noe som innebærer at så lenge idretten holder seg innenfor visse rammer, er det lagt opp til at idretten selv kan beslutte hvilke regler som skal gjelde innenfor idretten, og opprette organer som behandler brudd på idrettens regelverk, og tvister innenfor idretten. Rammene for idrettens bestemmelser er nedfelt i NIFs vedtekter, titulert NIFs lov, som er bindende for NIFs medlemsklubber.

Idrettens nasjonale domsorganer:

I de fleste idretter er beslutningsmyndigheten for mindre alvorlige brudd på idrettens regelverk tillagt den aktuelle idrettens særforbund. Det skilles her mellom sanksjoner, som særforbundets organer selv kan ilegge, og straffer, som i utgangspunktet kun kan ilegges av NIFs domsorganer. Grensen mellom hva som anses som straff og sanksjon er regulert i NIFs lov § 11-2, som fastsetter rammene for hva som kan ilegges av sanksjon. Som sanksjon kan bl.a. ilegges bøter på inntil 50 000,- til enkeltperson og 500 000,- til klubber, og utelukkelse på inntil tre måneder. Bøter og utelukkelse som overskrider disse rammene, må ilegges som straff. Det er gitt en anledning for særforbund, som oppfyller visse vilkår, til å opprette egne domsorganer som kan ilegge straff. Per i dag er det kun Norges Fotballforbund som har egne domsorganer som behandler straffesaker, mens straffesaker fra andre idretter behandles av NIFs domsorganer.

NIFs domsutvalg

Domsutvalget består av leder, nestleder, fire medlemmer og to varamedlemmer, som velges av Idrettstinget for fire år. Domsutvalget behandler alle straffesaker innen idretten, med unntak av de straffesaker i fotballen, som behandles av NFFs domsorganer. De fleste sakene i domsutvalget behandles etter en skriftlig behandling, der utvalget behandler saken ut fra bevis og skriftlige korrespondanse. En del saker behandles gjennom muntlig forhandling, der partene får anledning til å fremlegge saken sin muntlig, samt til å avhøre vitner. Alle kan anmelde brudd idrettens bestemmelser, og styret i idrettslag, idrettskrets, særkrets/region, særforbund og NIF kan reise påtale i straffesaker. Med unntak av i dopingsaker, der Påtalenemnda i Antidoping Norge påtaler saken, har NIF ikke en egen påtalenemnd.

NIFs appellutvalg

Appellutvalget består av leder, nestleder og fire medlemmer, som velges av Idrettstinget for fire år. Appellutvalget behandler anker over avgjørelser avsagt av Domsutvalget. Også i Appellutvalget behandles de fleste sakene etter en skriftlig behandling, men også her behandles noen saker gjennom muntlig forhandling. I dopingsaker kan den som anker velge om anken skal gå for NIFs appellutvalg eller for CAS. Beslutninger fra Appellutvalget er endelige, med unntak av dopingsaker, som kan ankes til CAS.

Norges Fotballforbunds domsorganer

Disiplinærutvalget

Disiplinærutvalget behandler saker om karantene som følge av advarsler, utvisninger eller bortvisninger i kamper hvor lagene i de fire øverste divisjonene for menn og to øverste divisjonene for kvinner deltar, samt i NM-kamper. Utvalget behandler dessuten saker om andre påståtte overtredelser begått i tilknytning til kamp uten at det ledet til utvisning eller bortvisning. Utvalget består av ni medlemmer, som oppnevnes av NFFs forbundsstyre hvert år, etter innstilling fra klubbene. Utvalget avholder telefonmøter etter hver serierunde i de øverste divisjonene, i tillegg til etter hver cuprunde. Utvalgets avgjørelser kan ankes til Ankeutvalget, men Ankeutvalget har begrenset adgang til å overprøve utvalgets vurdering.

Doms- og sanksjonsutvalget

Doms- og sanksjonsutvalget behandler straffesaker etter NFFs straffebestemmelser. Utvalget behandler i tillegg sanksjonssaker og protester etter NFFs reaksjonsreglement, samt sanksjoner etter NFFs reglement for formidlere. Utvalgets leder, to nestledere og fire medlemmer velges av forbundstinget. Doms- og sanksjonsutvalget behandler saker som påtales av Påtalenemnda, som avgir innstilling til straff eller sanksjon i den enkelte sak. De aller fleste sakene avgjøres etter skriftlig behandling, men partene kan kreve muntlig behandling. Avgjørelsene fra Doms- og sanksjonsutvalget kan ankes til Ankeutvalget.

Ankeutvalget

Ankeutvalget behandler anker over avgjørelser truffet av Disiplinærutvalget og Doms- og sanksjonsutvalget, samt anker over forbundsstyrets og kretsstyrenes avgjørelser. Ankeutvalget består av leder, nestleder og tre medlemmer, som velges av forbundstinget. Også i Ankeutvalget er det mulig for partene å kreve muntlig behandling, selv om de aller fleste sakene behandles skriftlig. Ankeutvalgets avgjørelser er endelige.

Klubblisensnemnda og Klagenemnda for klubblisens

Klubblisensnemnda behandler spørsmål om klubblisens til lag i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien. I tillegg innvilger klubblisensnemnda UEFA-lisens på vegne av UEFA for de klubber som hvert år skal delta i UEFAs konkurranser. Norsk klubblisens er en forutsetning for å få adgang til å konkurrere i nevnte serier. Klagenemnda for klubblisens behandler klubbenes klager på vedtak fattet i klubblisensnemnda.

Internasjonale domsorganer innen idretten

Også internasjonalt er det opprettet egne domsorganer som behandler brudd på den enkelte idrettens regelverk. Innen fotballen har f.eks. FIFA og UEFA opprettet domsorganer som har kompetanse til å ilegge sanksjoner for brudd på bestemmelser i konkurranser de organiserer.

Court of Arbitration for Sports (CAS) vil kunne være ankeinstans i saker som har blitt behandlet av andre organer i tidligere domsinstanser. Dette kan både være disiplinærforføyninger i form av sanksjoner eller straff ilagt av internasjonale særforbund som følge av brudd på idrettens bestemmelser, og tvister som har blitt behandlet av et domsorgan innen idretten i tidligere instans. Det er to forutsetninger for at CAS kan behandle disse sakene. For det første må vedtektene eller bestemmelsene til den idrettsorganisasjonen det gjelder, f.eks. FIFA eller UEFA, anerkjenne CAS som ankeinstans for sakstypen det gjelder. For det andre må alle andre interne prosesser være utprøvd. I dette ligger at dersom idrettsorganisasjonen f.eks. har etablert en egen ankeinstans, så kan ikke saken ankes direkte fra førsteinstans i idrettsorganisasjonen til CAS. Det er først når idrettsorganisasjonens ankeinstans har fattet en beslutning at denne beslutningen kan ankes til CAS.

For en nærmere gjennomgang av prosessen for CAS, se denne artikkelen.

De alminnelige domstolene

Som det fremgår over vil idretten selv, i stor grad, kunne ilegge disiplinærforføyninger ved brudd på idrettens bestemmelser. Det innebærer ikke at de alminnelige domstolene er avskåret fra å prøve de samme faktiske forholdene. Enkelte hendelser vil kunne innebære brudd både på idrettens bestemmelser, og på nasjonal lovgivning. F.eks. vil vold på idrettsbanen kunne medføre både utelukkelse fra idretten, ilagt av idrettens organer, og straff fra de ordinære domstolene.

Siste innlegg

Se alle

Mekling

Utenrettslig mekling er et rimeligere, raskere og mindre risikofylt alternativ til domstolsbehandling.